En rosa panter i kirken

Som ateist fryder jeg meg hver gang det lages rabalder i Kirken. Blant annet av Einar Gelius, som jo har søkt oppsigelse hver dag de siste femten årene.

Av Dagfinn Nordbø
Komiker og skribent

Det var jo aldri stille rundt denne Gelius. Han viet folk i telefonkiosker og restauranter. Han stilte opp i danseshow, begravde Lyn i full prestemundur, la Arne Næss til hvile uten fnugg av salmesang, og når han ble tilkalt på prestevakt ba han politiet ringe tilbake fordi han må se ferdig VIF-kampen. Som om ikke dette var nok, stilte han opp i sølvfarget kondomdrakt i humor-TV, og forfattet en bok der han framstiller Bibelen som et slags himmelsk Cupido. De teologiske betraktningene i boken får geistlige i hele landet til å bite jekslene av seg i fortvilelse. Før han skrev den sa han seg villig til å stille som dommer i et misseshow, men da buldret biskopen så høyt at det kunne høres helt opp til Nidaros, og Gelius måtte slukøret takke nei til å rangere bikinidamene.

Det er ganske lett å se at denne mann aldri hadde noe i statskirken å gjøre. Gelius´ stunt opp gjennom tidene er jo så ville og gale at inspektør Closeau framstår som en kjedelig kontormann. Men sannheten er jo at Gelius er en kulturradikaler av klassisk merke. At Kirken ville sparke ham er forståelig. I 2000 år har de desperat prøvd å innprente folk at sex er noe som hører til i det hellige ekteskapet, og så kommer en av deres (skilte) ansatte og beskriver sin elskedes kjønnshår og sildrende kroppssafter så det gir seismisk utslag 8, 2 over hele Bibelbeltet. Gelius har et stykke igjen til Mykle, men effekten er jo den samme: Folket ler og kjenner seg igjen. Bjørneboe skrev ”Uten en tråd” på tre dager som en provokasjon mot kirkeminister Bondevik, og ved Gud, det fungerte. Provokasjoner fungerer alltid, hvis de er godt utført. Mange ganger kan de føre til helt nødvendige forandringer også: Kler du av maktens menn, mister de omdømme. Se bare på Kadras avsløring av islamske lærde, eller Shabanas mullahløft, som vakte latter langt inn i de innerste avkroker av Aserbadsjan. Spørsmålet er altså ikke om provokasjoner fungerer, men hva som blir følgene av dem. Den som blir latterliggjort mister omdømme, men kan også bli ond og hevngjerrig. Nå tror jeg ikke biskopen planla å steke Gelius over åpen varme i Galgebergkrysset, men han kunne jo heller ikke sitte stille og se en prest få større folkelig oppslutning enn ham selv. For folket elsker jo Gelius. På Vålerenga er han en helt – nå også martyr. Det blir bråk på Vålerenga hvis de nå får tilsendt en tilknappet tørrpinn som erstatning.

Men hva skulle biskopen gjøre, annet enn å reise oppsigelsessak? Jeg har veldig sans for forfatteren Torgrim Eggens forslag, som gikk ut på å korsfeste Gelius. Det ville være i bibelsk ånd. Torgrim så for seg et større show sponset av Se og Hør, med terningkast på kjolene og det hele. Og det er jo korsfestelse det er snakk om her. Biskopen kan ikke slå nagler gjennom hendene på prester, men han kan slå dem temmelig hardt i hodet med Boken. Det er lov. Han kan si: ”Herr Gelius, du har ikke forholdt deg til det som står i Boken. Du har omgitt deg med skjøger og drukket deres vin. Din bok har et et syndsbegrep som ikke stemmer med Confessio Augustana. Ja, vi vet at få klansmedlemmer og andre Vålerengafolk har fjær av peiling på hva Confessio Augustana er, men det får så være. Vi gir deg nå denne Straff, fordi du er nærmere folket enn det vi er. Du forstår folket, men glem ikke at de er der nede, og vi er her oppe. Slik må det være. Du har vist fram for all verden at seksualiteten er en grenseoverskridende kraft som gir blaffen i seremonier eller formaliteter. Fy. For denslags var det dødsstraff tidligere, i dag nøyer vi oss med å ta fra deg lønnsslippen. Vi dømmer deg fordi du ikke forholder deg til den bekjennelsen som Martin Luther ga grunnlag for under Reformasjonen. Ja, vi vet at Martin Luther også sa ”Den som ikke elsker kvinner, vin og sang er en tosk hele livet”, men dermed er det ikke sagt at vi liker sånt prat. Vi dømmer deg til å være talkshow-vert på kanaler som sender fra utlandet og har lave seertall. Vi dømmer deg til å bli forfatter av lødige bøker på Juritzens forlag, for eksempel ”Cha-Cha-Cha i Bibelen”. Vi kaster den første sten, for det er vår rett som skriftlærde. For hver den som tror på oss, en statskirke som har fjernet seg fra folket, vil ikke fortapes, men ha evig liv – på våre lønningslister. Amen.”

Men der regnet biskopen feil, for Gelius gjorde det eneste kommunikasjonsmessig riktige: Han korsfestet seg selv. Gelius vant – og boken kommer nok tidsnok til påske.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00