Elektrisk botsøvelse

Av Petter Osmundsen,
professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger.

Elektrisk botsøvelse

Elektrifisering av sokkelen med kraftkabler fra land er den perfekte botsøvelse for Klima-Norge. Her ofrer man statsfinansene, industriarbeidsplasser, stabile rammebetingelser og forsyningssikkerhet – alt på en gang.
Tiltak for å bytte ut gassgeneratorer med strøm fra sentralnettet er vanskelig å forstå ut fra nytte-kostnadsanalyse. Det største problemet er at tiltaket ikke synes å virke i forhold til målet om reduserte globale klimautslipp. I tillegg medfører elektrifisering en rekke målkonflikter.
Europa har et felles kvotemarked som inkluderer utslipp fra kraftproduksjon, og derfor vil ikke elektrifisering i Norge gi globale utslippsreduksjoner. Om vi ser på fysiske strømmer er det også vanskelig å se at man får ned globale utslipp ved å drive plattformer med strøm fra sentralnettet, så lenge produksjonen av ren vannkraft er uendret. Å flytte rundt på eksisterende kraft medfører primært overføringstap og naturinngrep. Naturinngrep er en målkonflikt regjeringen har fått føle på kroppen.
Sammenlignet med kullkraft, har gasskraft små utslipp. Og mange vil også mene at gasskraft er å foretrekke fremfor kjernekraft. Virkningen av å føre strøm ut til plattformene avhenger av hvor kraften kommer fra og hva den frigjorte gassen brukes til. Landstrømmen som føres ut til plattformene synes man å anta er ren vannkraft. Det er ofte ikke tilfelle. Vi har et integrert kraftmarked i Norden, og kraften kan like gjerne være fra dansk kullkraft eller svensk kjernekraft. Da er lite vunnet. Men sett at det er vannkraft, så vil bruken på sokkelen fortrenge annen bruk av denne strømmen, eksempelvis eksport av vannkraft til erstatning av dansk kullkraft. Igjen, det er den samlede produksjonen av vannkraft som teller, ikke fordelingen. Energieffektivisering kan derimot være et godt klimatiltak.
Gassen som frigjøres ved utfasing av gassgeneratorer blir normalt eksportert, og benyttes eksempelvis til gasskraft i mottakerlandet. Her synes heller ikke noe å være vunnet for det globale klimaet. Som professor Tjøtta ved Universitetet i Bergen har påpekt, har gassturbiner har den fordel at gassen er på stedet – kortreist. Dersom vi først skal eksportere gass til kontinentet, og deretter importere strøm (gasskraft) tilbake, oppstår overføringstap både i gasseksporten og i el-importen. Det er heller ikke noe argument om teknologiutvikling her, man benytter etablert teknologi.
I noen tilfeller er elektrifisering bedriftsøkonomisk lønnsomt. Da er ikke nødvendigvis alle anleggskostnader knyttet til elforsyning tatt med, kun selskapets anleggsbidrag. Det er gjort beregninger av samlede samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til å erstatte gasskraft med nettstrøm. Ifølge offisielle beregninger fra Klimakur 2020 er dette et av de dyreste klimatiltakene i Norge og verden for øvrig. Typiske estimater for tiltakskostnad for ytterligere elektrifisering av sokkelen varierer fra 700 til 4000 kroner per tonn redusert CO2 (før overskridelser). Det er også forhold som tyder på at kostnadene knyttet til økt nettutbygging ikke fullt ut er med i kalkylen. Rundt 90 prosent av disse tiltakskostnadene betales av staten på grunn av en skatt på 78 prosent og statlig eierskap i Petoro og Statoil, og kostnadene representerer følgelig en målkonflikt i forhold til andre bevilgningsformål. Noe dekkes også av oss alle over nettariffen.
For samme kostnad kunne vi altså fått opptil 30 ganger så høye utslippskutt i utlandet. Det er også en rekke innenlandske utslippskutt med betydelig lavere kostnader. Dess dyrere tiltaket er, jo renere blir man av botsøvelsen?
En stor økning i etterspørselen etter kraft fra oljevirksomheten fører til regional kraftmangel, slik vi så med Ormen Lange-anlegget i Midt-Norge, og som vi nå ser med Troll-feltet utenfor Bergen. Det er følgelig konflikt med målsettingen om forsyningssikkerhet. Økte strømpriser belastes strømkundene, herunder kraftkrevende industri på land som får sin eksistens truet. Ny målkonflikt.
Når man først har valgt å drive et petroleumsfelt med landstrøm, er det for sent å endre energiform. Troll-feltet utenfor Bergen er bygget ut med landstrøm og er en av de utløsende faktorene for den nye krafttraseen som nå er under oppføring gjennom Hardanger. Statnett ønsker å utsette strømleveranse til oppgradering av Troll-feltet, noe som vil utsette prosjektet. At petroleumsfelt trenger mer energi over tid synes ikke å ha vært med i planen til Statnett. Bare denne oppgraderingen på Troll-feltet krever en energimengde større enn forbruket til 50 000 bergensere. Flere oppgraderinger kommer. Omfanget av energibehovet synes å ha vært undervurdert, til tross for at dette har vært kjent helt siden feltet ble bygget ut. Samtidig er kostnadene ved elektrifisering – blant annet ny overføringskapasitet – undervurdert. Manglende planlegging medfører ustabile rammebetingelser for Norges største næring. Nok en målkonflikt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2 kommentarer

  1. I liked this post very much as it has helped me a lot in my research and is quite interesting as well. Thank you for sharing this information with us.
    Argumentative Essay Help

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Buy Argumentative Essay - 3. januar, 2011 at 08:52
  2. After read blog related post now. I feel my research is almost complete. Thank you for sharing this information with us.
    Persuasive Essays Online

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Persuasive Essay Topics Help - 6. januar, 2011 at 13:49

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00