Kubaisis viktige film

Sylo Taraku* Islamister og islamofober har sammen klart å gjøre muslimer til en ensartet kategori.
* Det finnes ikke noe som heter «vi muslimer i Europa».

Av Sylo Taraku, statsviter og medlem av det liberale nettverket LIM

Walid al-Kubaisis film «Frihet, likhet og Det muslimske brorskap» er et viktig innlegg i islamismedebatten. Muslimbrødrene, som målbærer et verdisyn som burde ha vært forlatt for flere hundre år siden, er nå den største islamistbevegelsen i verden. Men de er slett ikke alene om å fungere som inspirasjonskilde og identitetsskaper for muslimer i Europa. Debatten etter Kubaisis film bør derfor handle om noe mer enn bare filmen og brorskapets rolle.

Ytterfløyene forenes
Fremstillingen av muslimer som en ensartet gruppe, som enten er ofre eller trussel, begynte for alvor med Rushdie-affæren og ble betydelig forsterket etter terrorangrepene 11. september 2001. Ved å gjøre religiøs tilhørighet til den avgjørende identitetsmarkøren, har islamister og islamofober sammen klart å framstille muslimer som en egen kulturstamme i Europa. Myndigheter og liberalere har i flere land ukritisk latt ytterfløyene sette premissene for debatten. Dermed har radikale muslimer styrket sin posisjon og fått lov til å definere muslimers interesserer, krav og følelser.

Den kjente britiske forfatteren Kenan Malik forteller hvordan man i Storbritannia, i et forsøk på å fremme toleranse, har bidratt til en gruppeinndeling, som har gitt mer intoleranse som resultat. Man har gått i dialog med muslimske «representanter» slik at de skal «holde orden i sine rekker», og imøtekommenhet har blant annet medført begrensninger av ytringsfriheten. «Forsøket på å demonisere muslimer har sitt motstykke i forsøket på å institusjonalisere respekt for islam», mener Malik.

Identitetsbygging basert på islam og som går ut på at man først og fremst er muslim, og står i en motsetning til de vantro, bidrar til å skape distanse, skiller og i verste fall mistro og fiendebilder. Kubaisi holder fram hijaben som et sentralt element i det islamske identitetsbyggingsprosjektet. Selv om individer kan ha svært forskjellige motiver for å bruke hijab, innebærer den en demonstrasjon av religionstilhørighet som effektivt skiller muslimer fra andre. Dette blir spesielt tydelig når også barn gjøres til bærere. Den tidligere islamisten Ed Husain kaller barnehijaben for «en merkelapp som forteller om separatistisk identitetspolitikk».
Barnehijab er et nytt fenomen som verken er en del av tradisjonen eller har grunnlag i islam. Det blir slik et paradoks når hijab på barn er mer utbredt i et land som Norge enn i mange muslimske. Også på Balkan har radikale utenlandske islamister introdusert hijaben for både store og små, men myndighetene har raskt svart med å forby bruken av den i skoler. I Kosovo, der jeg opprinnelig kommer fra, blir hijaben av myndighetene karakterisert som en «religiøs uniform».

Forbud mot barnehijab
Når barn brukes som symbolbærere på denne måten utfordres toleransens grenser i liberale demokratier. Frankrike er mer konsekvent i sitt forsvar av sekulære institusjoner og har som kjent forbudt hijabbruken i grunn- og videregående skoler. Vi i det liberale nettverket LIM har foreslått at Norge følger opp, men her i landet legges det stadig mer vekt på foreldreretten enn hensynet til barna og integreringen.
Prinsipiell motstand mot å forby barnehijab må ikke slå over i legitimering av denne type barnefiendtlig og segregerende praksis. Taperne blir da muslimer som ønsker modernisering og liberalisering. Det samme gjelder når «moderate islamister» blir hyllet fordi de representerer et «bedre alternativ» enn militante islamister som Al-Qaida. Valget kan ikke bare stå mellom den ledende muslimbroren Yusuf al Qaradawi og Osama bin Laden. Heller ikke den mer moderate Tariq Ramadan fremstår som et godt forbilde.
Det finnes ikke noe som heter «vi muslimer i Europa» som Ramadan prøver å konstruere. Selv om budskapet er pro-integrering, er det som nevnt problematisk med den type identitetsbygging på religiøst grunnlag. Ikke minst fordi mangfoldet blant muslimer er så stort. Muslimer fra så forskjellige kulturer, som eksempelvis Kina, Somalia og Bosnia, kan ikke samles under én felles identitet, og «representeres» som om de har én felles agenda. Innvandrere fra disse landene er først og fremst individer. Og selv om Ramadan leter etter liberale tolkninger av islamsk lære, så bidrar han ikke til å fremme selvstendig fornuftstenkning. Dagens muslimer trenger ikke teologiske utredninger for å finne ut om det er galt å steine kvinner.

Muslimsk verdikamp
Al-Kubaisis film kan bidra til en større bevissthet om den pågående verdikampen blant muslimer, som er avgjørende for om endringer og reformer innenfor islam skal være mulig. Kubaisi sier at han kjenner seg ikke igjen i det islam han vokste opp med. Kampen handler mye om at mørkemennene ikke må gis anledningen til å kapre islam og den muslimske identiteten. Fanatikere og ekstremister, uansett side, må marginaliseres hvis vi ønsker å forebygge tendenser til utvikling av parallellsamfunn og politisk mobilisering på etnisk eller religiøst grunnlag. Alle gode krefter må bidra til å skape fellesarenaer og fremme verdier som kan fungere som lim i samfunnet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

8 kommentarer

  1. Vektig og viktig innlegg! I tillegg anbefales Ed Husains (som også blir positivt omtalt her) viktige bok “Islamisten”. Lykke til med arbeidet i og med LIM!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anders Slaatsveen - 3. desember, 2010 at 18:18
  2. [...] deler jeg ikke Tarakus syn i kronikken som ligger her. Å generalisere i motsatt retning løser ingen verdens ting, men det befester heller posisjonene i [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Al-Kubaisis Islambrødre! | freddystangnes - 4. desember, 2010 at 18:23
  3. Heia

    Jeg har laget et svar på denne kronikken som jeg hadde håpet lå på VG. Det er såpass langt at jeg har lagt det på min egen blogg og jeg legger derfor inn linken til den. Jeg håper at det greit selv om det ikke akkumulerer trafikk hos deg.
    http://freddystangnes.wordpress.com/2010/12/04/al-kubaisis-islambr%C3%B8dre/ .

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Freddy Stangnes - 4. desember, 2010 at 18:28
  4. [...] som har blitt skrevet om filmen på den “positive siden” er etter min oppfatning kronikken til Sylo Taraku fra nettverket LIM i VG. Der bruker han filmen som utgangspunkt, og skriver om det [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. En utmerket kommentar. Ikke ofte en kan si at en støtter ethvert ord, helt til det minste komma.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    norskgoy - 5. desember, 2010 at 22:08
  6. bra kronikk!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    amal wahab - 6. desember, 2010 at 13:27
  7. [...] synest eg ikkje verken Bangstad eller al-Kubaisi maktar. Både Sylo Taraku (positiv til filmen) og Shoaib Sultan (negativ til filmen) lukkast noko betre i sine omtaler, som [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  8. Don’t have money to buy a car? Don’t worry, just because that’s achievable to get the mortgage loans to resolve all the problems. Hence get a collateral loan to buy all you want.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    CaseyLOIS - 22. februar, 2011 at 05:26

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00