Liu er ingen Ossietzky

Det er ingen empirisk evidens for at menneskerettigheter fører til fred, skriver Arnulf Kolstad.

Det er ingen empirisk evidens for at menneskerettigheter fører til fred, skriver Arnulf Kolstad.

*I Liu Xiabos livshistorie leter man forgjeves etter noe som kan tyde på at han har arbeidet aktivt for forbrødring mellom nasjonene.
*Sammenligningen med Carl von Ossietzky holder ikke.

Av Arnulf Kolstad, professor, NTNU

Med tildelingen av Nobels fredspris for 2010 til Liu Xiaobo har enkelte pekt på at det kan sammenlignes med tildelingen til Carl von Ossietzky i 1935. La oss se nærmere på de to prisvinnerne.
Von Ossietzky ble fengslet i Tyskland i februar 1933, etter Riksdagsbrannen i Berlin. Først i Berlin senere i ulike konsentrasjonsleire. Ifølge medfanger ble han mishandlet. Da von Ossietzky fikk prisen hadde han pådratt seg tuberkulose og var allerede svært syk. Tyske myndigheter ville imidlertid ikke løslate ham og krevde også at han frasa seg Fredsprisen. Det nektet von Ossietzky. Tysk presse hadde forbud mot å omtale Fredsprisen og Nazi-regjeringen bestemte at ingen tysker kunne motta prisen i framtida. Von Ossietzky døde på et sivilt sykehus i 1938.
Selv om von Ossietzky og Liu Xiaobo begge er blitt fengslet er nok årsaken, soningsforholdene og myndighetenes forhold til hvordan Fredsprisen skal omtales og hvilke konsekvenser det har for fremtidige tildelinger, svært forskjellige.

Feil sammenligning
Det å sammenlikne Liu Xiaobo og von Ossietzky innebærer vel også at man setter likhetstegn mellom Nazi-Tyskland og Kina. Uansett hva man måtte mene om Kina i dag, vil de fleste innse at det er en urettferdig sammenlikning. Kina har en helt annen styreform, andre historiske og kulturelle tradisjoner som lever i beste velgående, og som ikke engang minner om det Nazi-Tyskland sto for. Kun ved overfladisk sammenlikning og med kunnskapsløse fordommer kan en påstå at Kina er et nytt Nazi-Tyskland.
Enda viktigere når vi skal vurdere om det er noen likhet mellom de to prisvinnerne må være å se på deres innsats for freden med utgangspunkt i Nobels testamente. Alfred Nobel stilte som kjent tre krav til en fredsprisvinner. Prisen skulle gå til en som har arbeidet ”mest og best” for forbrødring mellom nasjonene, for nedrusting eller arrangert fredskonferanser. Det er vel etter hvert godt kjent at Liu Xiaobo ikke tilfredsstiller disse betingelsen i Nobels testamente.

Pasifisten Ossietzky
Carl von Ossietzky var derimot en ivrig deltager i freds- og nedrustningsarbeidet i Tyskland i mellomkrigstida. Allerede i 1913 skrev han en kritisk artikkel om en pro-militær domstolsavgjørelse. Artikkelen ble dårlig mottatt av den prøyssiske krigsministeren og Ossietzky ble bøtelagt. Til tross for at helsa hans var svak, ble han innkalt til militærtjeneste før 1. verdenskrig. Etter krigen ble von Ossietzky pasifist. Han dro tilbake til Hamburg og startet sin langvarige innsats for å gjøre den tyske befolkning mer fredsinteressert, utvikle en ”fredsmentalitet”. Han ble president i den lokale Tyske Fredsorganisasjon, og senere sekretær for samme organisasjon i hovedkvarteret i Berlin. Senere ble han utenriksredaktør for Berliner Volkszeitung, en avis opptatt av fredsspørsmål. Deretter kom han til Die Weltbühne som offentliggjorde opplysninger om hemmelig tysk gjenopprustning. I mars 1927 publiserte avisa en artikkel som kritiserte den tyske statsmakten for å lukke øynene for paramilitære organisasjoner. Ossietzky, som var ansvarlig redaktør, ble tiltalt, funnet skyldig og dømt til fengsel i en måned.
Avisa publiserte en ny artikkel i 1929, som ledd i en kampanje igangsatt av Ossietzky for å forhindre tysk gjenopprustning i strid med Versailles traktaten. Samme år ble han anklaget for å ha offentliggjort militære hemmeligheter, ble stilt for retten i 1931, og dømt til 18 måneders fengsel. Tidlig i 1933, etter at han var løslatt, så han klarere enn mange faresignalene i det Nye Tyske Riket og advarte mot en ny storkrig.

Leter forgjeves
I Liu Xiabos livshistorie leter man forgjeves etter noe som kan tyde på at han har arbeidet aktivt for forbrødring mellom nasjonene, for nedrustning eller har arrangert fredskonferanser. Dermed har han heller ikke oppfylt betingelsene Nobel stilte for å motta fredsprisen, slik von Ossietzky utvilsomt gjorde. Nobel-komiteen hevder i begrunnelsen for å gi årets pris til Liu Xiaobo at det er hans ikke-voldelige kamp for menneskerettigheter i Kina som gjør ham til en verdig prisvinner, ettersom menneskerettigheter er en forutsetning for fred mellom nasjonene. Dette siste er en ubegrunnet påstand fra komiteens side, og det er ingen dekning for en slik argumentasjon i Nobels testamente. Det er heller ingen empirisk evidens for at menneskerettigheter fører til fred. Den internasjonale opptreden til de land der disse menneskerettighetene er mest fremhevet, for eksempel USA, Israel, England og Norge, er nasjoner som utmerker seg ved å ikke vektlegge forbrødring og nedrustning, men opprustning, våpenhandel, krig og okkupasjon av andre land.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2 kommentarer

  1. Heia

    Glitrende oppklaring om en vrangforestilloings som plager mange mennesker !

    Hele den underliggende årsaken til årets tildeling er at det er på tide å gi Kina en lærepenge !?

    at de som har den oppfatningen kunne gtrenge en lærepenge selv er annen sak. Dagens nyhet om at en borgerlig regjering ville valgt annerledes er ikke mer betryggende.

    Det ville vært flott om man sier at i verden i dette åre finnes det ingen verdig kandidat!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Freddy Stangnes - 7. desember, 2010 at 08:56
  2. [...] Ossietzky fikk Nobelprisen for året 1935. Da hadde nazityskland ennå ikke henfalt til det absolutte barbariet, vel å merke sammenlignet med årene som skulle følge. Sammenligningen med Kina av i dag er ikke helt meningsløs (ettpartistat, fangeleirer) og kan vel heller ikke sees uavhengig av grovarbeidet Partiet har gjort gjennom seksti år og minimum 45 millioner ofre? Men hva er det egentlige poenget til Arnulf Kolstad? [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Frihet eller diktatur | Hans Petter Sjøli - 10. desember, 2010 at 11:04

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00