Selvsagt er det sykt

* Det sykeste ved dagens helsevesen i Norge er at det politiske flertallet er villig til å bruke mer enn 100 milliarder kroner på å bevare det bestående.
* Debatten om sentralisering av norsk sykehusvesen kan ikke lenger bestemmes av fakkelsalg.

Ballo
Olav Gunnar Ballo, fastlege i Alta og tidligere stortingsrepresentant (SV)

For hundre år siden var det ikke lett å komme seg fra Mosjøen til Mo i Rana eller fra Sandnessjøen til Stokmarknes. Fra Narvik til Harstad var veien en sti. Den som skulle reise fra Gravdal til Bodø tok farvel med familien, og skrev brev om reisen etter ankomsten. På 1900-tallet fikk alle disse stedene sine sykehus. Og mens folk har dratt, har sykehusene blitt.

Der som ingen kunne tru
Det ligger lokalsykehus langs hele norskekysten, fra Kirkenes til Mandal, snart også på steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Kampen for distriktene og for det lokale sykehuset er blitt to sider av samme mynt, slik også enhver distriktsskole bør bevares, også når den siste eleven sitter ensom i klasserommet.
Aldri er været så dårlig i Norge som når stortingspolitikere med hang til gjenvalg forteller om vinterstengte veier og trange nedkomster i forfrosne fjellfonner fjernt fra folk. Arthur Arntzens utsagn (”Får vi ikke apotek i Utvika kommer millioner til å dø”), framstår i denne sammenhengen ikke som en mild ironi, men som et sitat hentet fra en innstilling i Stortingets helsekomité.
Det bør imidlertid framstå som et demokratisk problem at disse stortingspolitikerne omtaler en virkelighet som ikke lenger eksisterer, i et land så stappfullt av døgnåpne flyplasser at Finnmark alene, med sin befolkning på 73.000, har like mange flyplasser som hele Danmark til sammen, der 6 millioner mennesker lever på et tilsvarende areal, uten at de behøver å reise stort med fly av den grunn.

Viktige vedtak
For noen år siden, mens jeg fortsatt var medlem av Stortingets helsekomité, vedtok vi at fødeavdelinger skulle nedlegges og akuttkirurgien sentraliseres. Vi vedtok at brystkreft bare skulle opereres ved store sykehus med høy kompetanse, og at Norge bør ha færre sykehus med flere pasienter. Ti år etterpå diskuterer også regjeringsmedlemmer disse spørsmålene som om Norges nasjonalforsamling aldri fattet vedtakene, langt mindre at det eksisterer bindtunge rapporter fra Statens Helsetilsyn om konsekvensene av mangel på faglig kvalitet.

Kunnskapsmangel
For en tid siden skrev jeg en kronikk i Nordlys om to fødsler ved et lokalsykehus i Finnmark som endte fatalt. I det ene tilfellet døde barnet. Den 75 år gamle gynekologvikaren som var på vakt forlot aldri lunsjbordet da det ble ropt alarm, i håp om å slippe å utføre det keisersnittet hun ikke lenger behersket. Året etter døde både mor og barn under en fødsel ved det samme lokalsykehuset. Reaksjonen fra Norsk gynekologisk forening på kronikken var å slå ring om lokalsykehusene mot dette utidige angrepet.
Debatten om sentralisering av norsk sykehusvesen kan ikke lenger bestemmes av fakkelsalg og delegasjoner til Stortingets helse- og omsorgskomité. I stedet må landets folkevalgte begynne å vektlegge rapporter fra fylkeslegene til Statens Helsetilsyn, og befolkningens egne kvalifiserte valg, der de i økende grad reiser langt for å sikre seg kvalitet på tjenestene, enten det dreier seg om nye hofter eller en operasjon for utposning på hjernearterien.
Det sykeste ved dagens helsevesen i Norge er at det politiske flertallet er villig til å bruke mer enn 100 milliarder kroner på å bevare det bestående, i en situasjon der befolkningen i stadig større grad velger det bestående bort.
En 83 år gammel mann fortalte meg at han hadde sjekket på internett at ventetiden ved Feiring var kortere enn ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, og hjertekirurgene der utførte flere inngrep (og var dermed bedre trent). Derfor ba han om en billett til Eidsvoll, noe han også fikk.
Fire uker seinere fjernet vi stingene på brystet hans ved legesenteret i Alta, mens vi bladde gjennom operasjonsbeskrivelsen fra hjertekirurgen på Feiring.

I robåt til Harstad?
Da jeg for få dager siden diskuterte disse spørsmålene med et herværende medlem av Stortingets helsekomité slo det meg: Denne stortingspolitikeren tror at hans velgere drar ut på hestekjerrer i vinterværet mens de skriver brev til sine kjære. Og det slo meg: Vi har en nasjonalforsamling og en regjering som tror at skal man komme seg fra Narvik til Harstad så må man ro.
Dette skjer mens befolkningen drar til en privatklinikk i Drammen, etter å ha sjekket CVen på ortopeden på Fritt sykehusvalg.no.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00