Globaliseringens Gerhardsen

* Ved inngangen til det nye året er det tid for å hylle «Lula» – 00-tallets største politiske leder.
* Den nye presidenten i Brasil Dilma Roussef over tar et land i sterk vekst, men med mange uløste problemer.

Kjetil Jakobsen

Kjetil A. Jakobsen, førstelektor i idéhistorie, Universitetet i Oslo

Det er mandag andre mars 2003 i Rio de Janeiro. Kneisende skyskrapere og forfalne adelspalasser klorer seg fast i skråningene, mellom fjell som likner kvinnebryster og hvite strender som skinner lik nymåner i mørket. På Sambódromo danser nittiseks tusen nesten nakne mennesker seg gjennom den tropiske sommernatta. Vi har nådd segunda feira, karnevalets stjernenatt. De seks høyeste rangerte «skolene» i sambaens eliteserie har halvannen time hver til å vise seg fram. Et år med planlegging og trening fullendes i et gigantisk kollektivt kunstverk som forsvinner med øyeblikket, som et fyrverkeri. Men 2003 er noe for seg selv i Brasil. Denne natta tar selv karnevalet ei politisk vending.

Lulas innsettelse
Kjempefesten i gatene er ikke politisk i sin natur. Onde tunger vil ha det til at brasilianere har karneval istedenfor samfunnsengasjement. Brasils underklasse har gjort skuffelse til kunst. Fattigfolket fra favelaene feires som konger i fem dager. Men på askeonsdag er drømmen over. «Tristheten tar aldri slutt, men det gjør lykken», synger Tom Jobim i sin berømte bossanova A felicidade, og legger til at «den fattiges lykke likner karnevalets store illusjon». Paradene på Sambódromo har likevel aktuelle temaer. De er tablåer som feirer brasiliansk kultur og forteller historier om landets bidrag til så ulike ting som medisinsk forskning, byplanlegging og fotball. Juryens dom kommer først noen dager seinere, men når vi vandrer hjem ved daggry tviler få eller ingen på at seieren vil gå til Beija Flor de Nilópolis. Beija Flor (kolibriene) danser forventningene til det nye styret. To måneder er gått siden stålarbeideren og fagforeningslederen Luiz Inácio «Lula» da Silva ble innsatt som Brasils 35. president, og den tradisjonelt røde storbyen ris av en entusiasme som jeg aldri har opplevd maken til noe sted. Omsider skal man overvinne fattigdommen, bekjempe ulikheten og bli ett folk og én nasjon. Seks tusen artister fordelt på utallige carros alegóricos (allegorivogner) fremstiller Brasils skjønnhet, frodighet og kulturelle rikdom, så vel som de skrikende sosiale forskjellene og den ødeleggende kriminaliteten. Tablåer av borgerskapets dekadanse og egoisme, men også av latskapen og rusproblemene i deler av arbeiderklassen, passerer forbi. Sambódroma har bare himmelen til tak og det er som om himmelen selv letter og tar av når en gigantisk Lula-figur svever inn over stadion.

Look to Scandinavia
Er det mulig å leve opp til slike forventninger? Latin-Amerika har hatt mange handlekraftige ledere som har gått drastisk til verks for å avskaffe fattigdommen. Lula er imidlertid en annen type enn Juan Perón, Che Guevara, Fidel Castro og Hugo Chávez. I det brasilianske Arbeiderpartiet arbeides det langsiktig, med det skandinaviske sosialdemokratiet som modell. Kan sosialdemokrati fungere under så fjerne kulturelle forhold? Ved nyttår gikk Lula av etter å ha avtjent sine to fireårsperioder. Meningsmålinger viser at 80% av Brasils befolkning er fornøyd med innsatsen. En dugnadsånd på tvers av klasseskillene er skapt som ingen hadde trodd var mulig i et land som er beryktet for skeiv inntekstfordeling. En ansvarlig og næringsvennlig politikk er blitt ført. Med sine bunnsolide finanser styrte Brasil klar av finanskrisa.
Velstandsveksten har vært sterk og stabil, og for første gang fikk alle samfunnslag ta del i den. Da Lula overtok tilhørte bare en fjerdedel av befolkninga hva brasiliansk nasjonalstatistikk kaller middelklassen, det vil si de som har en trygg inntekt, uten å være rike. Flertallet var fattige. I dag utgjør «middelklassen» 50,5 prosent av befolkningen. De fattige hjelpes systematisk gjennom programmer som Fome zero (nulltoleranse for sult) og Bolsa familia (familiepungen). Sosialprogrammene stiller krav til folk, de skal ikke gjøres til støtteavhengige klienter, men bli aktive samfunnsborgere. Fokuset ligger på barna, på fremtida. Barna, om ikke annet, må få sjansen til å bryte ut av fattigdomsspiralen. Kommer ikke de små på skolen, velkledde og velernærte, ryker sosialstøtten. Det blir slutt på at foreldrene drikker den opp. Politikken har gitt resultater, man ser det med egne øyne når man i dag reiser rundt i Brasil. Flokkene av sultende barn som vandret i gatene i Brasils hypermoderne kjempebyer er langt på vei vekk, tatt vare på, omsider.

Utenrikspolitisk triumf
En liknende filosofi viser seg i utenrikspolitikken der Lula har feiret sine kanskje største triumfer. G7, klubben av rike industriland som styrte verden til egen fordel, er stilt i skyggen av G20 der Brasil og andre store utviklingsland deltar på like fot. Fra landene i nord har Lula ikke krevd milde gaver, men markedsadgang. Brasil, som var netto-importør av matvarer for et par tiår tilbake, er i ferd med å bli verdens viktigste matvareeksportør.
Dilma Rousseff overtar et land som fortsatt har større sosial ulikhet og flere drap i forhold til folketallet enn de fleste andre land i verden. Å lese nyhetssidene i brasilianske aviser kan føles som å smugtitte i manuset til den neste Tarantino-filmen. Korrupsjonen er og blir et problem, selv om det er mindre av den på toppen enn før. Mye er uløst, men ved inngangen til det nye året er det uansett tid for å hylle Lula – 00-tallets største politiske leder.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Aslak Nore and Hans Petter Sjøli. Hans Petter Sjøli said: Lula var 00-tallets største politiske leder, hevder idéhistoriker. http://bit.ly/dLWMSw #vgdebatt [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00