Senterpartiet, jødehat og nazisme

* Det sterkeste jødehatet i mellomkrigstidens Norge var innenfor Bondepartiet og det nært tilknyttede Bondelaget.
* Bør Senterpartiet nå ta et oppgjør med datidens antisemittisme?

Terje Emberland, HL-senteret
Kjetil Simonsen, HL-senteret

EmberlandSimonsen

I fjor var det 90 år siden stiftelsen av Senterpartiets forløper, Bondepartiet. En slik anledning burde innby til kritisk, historisk refleksjon. Er det trekk i partiets forhistorie og ideologi som i dag fremstår som problematiske og som det bør tas et oppgjør med?

Grov antisemittisme
En av de uhyggeligste sider ved denne forhistorien er den grove antisemittismen som preger Bondepartiet og den bredere bondebevegelse partiet tilhører. Det er ingen tvil om at det sterkeste jødehatet i mellomkrigstidens Norge – med unntak av helt marginale grupperinger – er å finne innenfor Bondepartiet og det nært tilknyttede Bondelaget.
Dette er imidlertid bare i begrenset grad synliggjort i forskningen, og enda mindre i Senterpartiets egne historiefremstillinger. Bjørn Vidar Gabrielsens bok fra 1970 er direkte skjønnmalende. Her blir for eksempel Bondelagets leder og partiets gruppefører på Stortinget Johan E. Mellbye beskrevet som et nobelt menneske som aldri var sjåvinistisk. Den samme mann som fra Stortingets talerstol advarer mot «den internasjonale jødekapital» og ved en rekke andre anledninger lirer av seg antisemittiske tirader. Selv i May-Brith Ohman Nielsens langt mer kritiske partihistorie fra 2000 forblir antisemittismen uberørt.
En vanlig påstand er at bondebevegelsen ikke var mer rasistisk enn andre deler av samfunnet. Det er feil. Antisemittismen er mer utbredt, intens og artikulert her enn i noen annen samfunnssektor. Jødehatet en dessuten en integrert del av en nasjonalistisk og tilbakeskuende ideologi, hvor jødene blir fremstilt som en konspiratorisk fiende av alt «rotfast» og norsk som bevegelsen representerer. Ja, kampen mot jødene blir på tyvetallet av sentrale partifolk betraktet som ett av Bondepartiets viktigste særmerker. «Kampen mot jødetyranniet maa føres paa bred front. […] For det er vel igrunden her det avgjørende skillet mellom Bondepartiet og de andre politiske partier ligger,» skriver Peder Jæger-Leirvik, redaktør i det viktige partiorganet Namdalen, til Johan E. Mellbye. Han understreker samtidig at oppfatningen har bred støtte i partiets hovedstyre.

Nationens Hitler-hyllest
Antisemittiske konspirasjonsforestillinger blir på samme tid ofte brukt i pressepropagandaen. I Nationen forsvarer redaktør Thorvald Aadahl på lederplass antisemittiske agitatorer og hevder at jødene har tatt strupetak på Europa. I avisen Namdalen kommer det en flom av lederartikler – over 40 i løpet av ett og et halvt år – hvor det fastslås at jødene står bak en verdenssammensvergelse. Her blir de «rotløse» jødene, «som gjennem aartusener har utviklet sit utbyttertalent» kontrastert med den idealistiske rasen av «nordgermanske jorddyrkere». Undersøkelser i andre bondeaviser i 1920-årene avdekker samme tendens.
Utover på trettitallet oppstår det konflikter mellom Bondepartiet og Norges Bondelag. Sentrale deler av partiet orienterer seg mot Arbeiderpartiet, mens ledelsen i Bondelaget i stigende grad går i høyreradikal retning. Mange av de fremste eksponentene for høyreradikalismen er altså de samme som ledet Bondepartiet i årene etter stiftelsen. Blant disse blir kriseforliket med Arbeiderpartiet oppfattet som et svik. Nazi-Tyskland fremstår nå som et forbilde. Det nasjonale diktatur har nedkjempet «jødemakten», overkommet materialisme og klassekonflikt og anerkjenner bondestanden som «nasjonens livskilde».
Følgen blir en gjennomgående hyllest til Det tredje Rike i Nationens spalter under hele trettitallet. I forbindelse med 90-års jubileet unnskylder ledelsen i Nationen seg med at avisen under krigen ikke var mer nazistisk enn Aftenposten. Dette er en avledningsmanøver: Da hersker det pressekontroll og Aftenposten blir brukt som organ for Reichskommissariat. Nationen er derimot pro-nazistisk og antisemittisk før krigen – av egen fri vilje.
I deler av bondebevegelsen er det altså et ikke ubetydelig idémessig fellesskap med nasjonalsosialismen. Dette leder til et samarbeid med den tyske bondebevegelse under landbruksminister Walther Darrés ledelse. Darré er samtidig den nazistiske «blod-og-jord»-ideologiens opphavsmann og en av Himmlers nærmeste medarbeidere. Den utstrakte kontakten på trettitallet mellom norsk bondebevegelse og Nazi-Tyskland — blant annet ved felles norsk-tyske ungdomsleire i Goslar — er derfor i regi av SS. På leirene blir norsk bondeungdom innpodet den nazistiske raselære.
Det gode samarbeidet blir utnyttet av Heinrich Himmler under okkupasjonen. Gustav Richert, SS’ rase- og landbruksekspert i Norge, er blant dem som har stor nytte av kontaktene innen bondebevegelses ledersjikt, både under riksrådsforhandlingene og da Himmler senere vil verve raserene norske bønder til sin kolonisering av det okkuperte Sovjetunionen.

Ikke inn i norsk rase
Olga Bjoner, tidligere leder av Bondekvinnelaget, adopterer allerede på trettitallet den nazistiske raseideologien og blir under okkupasjonen en av de ivrigste agitatorer for rekruttering av nordmenn til Waffen-SS.
Den rasistisk infiserte nasjonalismen synes å ha vært så integrert i tenkemåten at Bondepartiet selv etter holocaust ikke helt klarer å kvitte seg med den. I en spørreundersøkelse fra 1947 svarte forstemmende nok i underkant av 20 % i de fleste partier at de ikke ønsket overlevende jøder til landet. Tallet for Bondepartiet er imidlertid sjokkerende: Over 40 % så ingen grunn til å hjelpe. Blant de vanligste begrunnelsene var at «vi har nok med oss selv» og «jødene bør ikke blandes inn i norsk rase».
Må vi vente til hundreårsjubileet før Senterpartiet går denne arven mer åpent og kritisk etter i sømmene?

(Se også artikkel om dette temaet i lørdagens VG (22/1).)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

7 kommentarer

  1. Holocaustsenteret må slutte med dette maset. HL-senteret har så til de grader en agenda, at jeg blir riktig flau på deres vegne når jeg følger med i debatter som de deltar i.
    Først har du denne Odd Bjørn Fure, tullebukken som leder senteret, som alt FØR forskning rundt f. eks frontkjempere startet, rykket ut i Aftenposten og dømte dem nord og ned. Hva er det for en innstilling før man starter en forskning??

    Så har du både Emberland og de andre som snakker som om ALLE frontkjempere deltok i krigsforbrytelser, når vi veit at det kun må ha vært noen få. De nekter konsekvent å se at nordmenn som vervet seg til kamp mot bolsjevismen var naive og unge – helt vanlig gutter – og at det er helt logisk at bare et lite antall visste hva de gikk til i Waffen-SS!

    I stedet leter de med lys og lykte for å finne ting som støtter opp om deres agenda. Som at frontkjempere deltok i veteransamlinger etter krigen og “samkjørte” sine bevveggrunner for å delta (jmf. debatt i Aktuelt).
    Har du hørt sånn sprøyt? At lissom 5500 nordmenn med åpne øyne skulle verve seg for å begå krigsforbrytelser?? At hundretusener av europeiske menn i tysk uniform etter krigen skulle møtes for å samkjøre sine forklaringer? Det er jo de villeste konspirasjonteorier!

    Og når du leser ordbruken i det HL-senteret publiserer på nettsiden sin, er det helt klart at “forskerne” der ikke er nøytrale når de skrider til verket. Flere av forskerne i dette galehuset er tidligere venstreradikale, eller venstreekstreme om du vil. Andre verdenskrig store tyngde skjedde på Østfronten. Kampen der pågikk mellom ekstreme høyre ved nazistene, og ekstreme venstre ved kommunistene. Begge var svært ille. Kampen mellom disse ytterpunktene er klassisk og like gammel som politikken. Da blir det helt feil når venstreekstreme skal “forske” på høyreekstreme. Hvilken nøytral forskning får vi da?

    Jeg kan svært mye om andre verdenskrig og leser mest internasjonale arbeider om den, ikke den norske svart/hvitt versjonen. Jeg kan abefale øst-europeisk litteratur (ikke russisk!!) som er kommet etter at Øst-Europa ble fritt og arkivene ble åpnet, og som får brikkene til å falle på plass – riktig på plass, både om hva som forårsaket andre verdenskrig, og (noe av) Holocaust.

    Jeg stoler ikke på HL-senteret. Det meste som kommer derfra gjennomskuer jeg som tilpasset forskning, laget av folk med en agenda. Nok et bevis for det så jeg forrige gang de debatterte, i Aktuelt på NRK. Husker dessverre ikke navnet på den hoderystende fyren med rare tenner som pratet. Men makan til tull!

    Jeg oppfordrer til å være kritisk til hva “forskere” fra HL-senteret hoster opp.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jon - 24. januar, 2011 at 11:26
  2. [...] This post was mentioned on Twitter by Aslak Nore, Anne Viken, Sigurd Grytten, Havard Haagenrud, Hans Petter Sjøli and others. Hans Petter Sjøli said: RT @aslaknore: Bør Senterpartiet ta et oppgjør med Bondepartiets antisemittisme i mellomkrigstiden? Interessant sak. http://bit.ly/fQ9T5d [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Nå skal det påpekes at da men begynte å verve frontkjempere, visste ikke de som vervet seg at de skulle invadere Sovjetunionen. Kampsanghen var Wir fahren genen Engeland, og det var engelskmennene som var utpekt som fienden. At de gamle nazistene i ettertid forsøker å tilsløre dette er kanskje ikke så rart…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Baroch Tendler - 24. januar, 2011 at 13:11
  4. Baroch Tendler:
    Beklager, det er feil. De som vervet seg tidlig og “gegen engeland” vervet seg DIREKTE til tyske myndigheter i Norge (de endte som regel i Divisjon Wiking).

    Da norske myndigheter (jeg mener Quisling) startet vervingen av frontkjempere, var det virkelig MOT BOLSJEVISMEN som var parolen, uansett hvor sann denne parolen var. Det var her den store majoriteten av frontkjemperne vervet seg. Altså kan frontkjempere som bruker bolsjevismekortet, meget vel snakke sant.

    Men det er riktig at man bør stille spørsmålstegn ved flere av Wiking-veteranenes beveggrunner, siden de vervet seg før bolsjevisme-parolen. Men Wiking-frivillige var bare et fåtall av alle 5 500 norske frontkjempere. Dessuten var flere Wiking-soldater unge tosker som bare ville søke eventyr. Noen var militære av yrke. Andre var “presset” eller “forpliktet” til å ta del i verdenskonflikten av familiære årsaker, dvs. at de hadde tyske aner.
    Men noen vervet seg også til Wiking etter at bolsjevisme-parolen kom. Bolsjevisme-parolen var brukt til å verve mannskap til blant annet “Den Norske Legion” og plakater var satt opp over alt til dette formålet. Likevel vervet noen seg til Wiking etter å ha lest plakatene om legionen fordi de ble fortalt at tyske avdelinger “var best”.

    Altså vervet ikke alle frontkjempere seg for å “drive med krigsforbrytelser” slik man får inntrykk av i Holocaustsenteret sin versjon.

    Dessuten: vervingen til Wiking før invasjonen av Sovjetunionen juni 1941, viser nettopp at norske frivillige umulig kan ha vervet seg for å drive krigsforbrytelser og “drepe jøder”. Det er umulig, fordi: 1) styggedommen på Østfronten var jo ikke en gang begynt, ingen visste, som du påpeker, at Sovjet skulle invaderes 2) Den endelige løsningen (det industrielle massedrapet på jøder) ble ikke bestemt før året etter – i 1942.

    Det er på tide at noen som “forsker” på dette er villig til å kaste bort det forblindede sløret som massedrap på uskyldige mennesker naturlig nok skaper, og kanskje i alle fall vurderer at nordmenn vervet seg av åpenbare legale grunner – ser man bort i fra at de vervet seg til fienden som i forkant hadde stjålet Norge. Den store majoriteten av norske frontkjempere bør sees på med andre øyne.

    Vi skal ikke lenger enn til land i Øst-Europa før de har en annen, og etter mitt syn et mer riktig syn på andre verdenskrig. Stalin og Sovjet hadde en langt større rolle i at krigen ble muliggjort enn vi har lært i Norge. Stalin og Sovjet var også like ille som Hitler og Nazi-Tyskland, bare ikke så metodisk og industriell. Dette er det på tide at vi tar innover oss.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jon - 24. januar, 2011 at 14:33
  5. Jon sitt innlegg er ei fascinerande oppvising av logiske feil og destruktiv debatteknikk.

    Ikkje berre konstruerar han systematisk stråmenn (”Så har du både Emberland og de andre som snakker som om ALLE frontkjempere deltok i krigsforbrytelser”), han brukar i utstrakt bruk ad-hominem-argumentasjon (”Husker dessverre ikke navnet på den hoderystende fyren med rare tenner som pratet. Men makan til tull!”). Det at han på ingen måte forheld seg til det som faktisk var temaet for kronikken er krona på verket.

    Du kan jo prøva følgande:

    1. Forhold deg til det folk faktisk seier, ikkje det du skulle ønska at dei sa.
    2. Forhold deg sakleg til dine motdebattantar. Personkarakteristikkar er ein uting.
    3. Kom med konkrete kjelder når du hevdar noko med brask og bram. Dersom du meiner at nokon har sagt noko, så må du peika på kor dei konkret har gjort det, ikkje virra rundt med omtrentlege påstandar som “forrige gang de debatterte”.
    4. Forhold deg til det som faktisk blir debattert. Fokus for denne kronikken var ikkje Waffen-SS, men derimot Bondepartiet og Bondelaget sitt forhold til nazismen. Debattér det, ikkje ditt hemmelege ønsketema.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Thalgar - 24. januar, 2011 at 15:12
  6. Sorry, jeg husket ærlig talt ikke navnet på den “hoderystende fyren med rare tenner som pratet” mens jeg skrev – jeg skriver fort – og skrev det jeg husket. Jeg la ikke merke til at navnet på bloggen og at vedkommende er den samme. Hadde jeg gjort det, hadde jeg brukt navnet. Jeg kan godt beklage om jeg såret deg.

    Det er for øvrig helt uvesentlig å forholde seg til det som du mener skal debatteres, når innholdet i det meste som HL forsøker fortelle, har en agenda. Jeg stoler rett og slett ikke på dere. Det skar seg alt i starten med Fure i Aftenposten. Og her var det endelig en mulighet å få sagt det. Det er bakgrunnen.
    Derfor tar jeg ikke Bondepartiets evt. lek med antisemittisme alvorlig, selv om jeg helt sikkert burde. Det er vitterlig ikke så mange andre lesere som debatterer det her heller.
    Og hvorfor dette maset om antisemitisme hele tiden? Bondepartiet – og alle andre – hadde sikkert like negative holdninger til negre, sigøynere og whatever andre folkeslag de måtte mene noe om på 30-tallet. De lo sikkert av sunnmøringer og nordlendinger også, da som nå. :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jon - 24. januar, 2011 at 23:00
  7. [...] Terje og Kjetil Simonsen: “Senterpartiet, jødehat og nazisme“, VG, 24. januar [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00