Å gjenfinne tråden

Bisarre paralleller i tankeørskens tid.

Hans Petter Sjøli

I likhet med de aller fleste nordmenn, vil man tro, har jeg ikke helt hatt hodet på plass de siste dagene. Konsentrasjonsevnen er som forduftet, tankene flyr forbi som langskankmyggens rastløse summing. Nattesøvnen er som en dårlig drøm og alle dagens hendelser, små og store, leses inn i den overgripende fortellingen som preger et helt land, et helt folk.

Som mandag kveld, da jeg sammen med eldstesønnen min satte meg ned for å se den første av de tre filmene han så lenge har ønsket å se. Ringenes herre-trilogien. Fortellingen om hobbiten Frodo som må ut på sitt livs reise for å ødelegge ringen som bærer den onde trollmannen Saurons kraft.

Guttungen på ni leste bøkene før sommeren og kunne således historien ut og inn på forhånd, noe som ikke la en demper på forventningene hans. Selv har jeg hatt en heller begrenset interesse for Tolkiens fortellinger, og så ikke veldig frem til å tilbringe tre stive timer i kjellerstuen i selskap med hobbiter, dverger, orker og skjeggete trollmenn. Livet var et annet sted, som det heter hos Kundera. Men gutten er heller ikke upåvirket av det ingen er upåvirket av, og vi tenkte at filmen var kjærkommen atspredelse for et ungt, oppvakt og fintfølende barnesinn.

Det gikk da heller ikke mange sekundene før han var sugd inn i historien. Filmens bilder ble målt opp mot lesningens bilder, og han satt som fjetret. Selv mistet jeg tråden etter like få sekunder, men ikke fordi historien var uengasjerende, snarere tvert imot. Heller ble det som utspant seg på fjernsynsskjermen til en forlengelse av det som kvernet rundt i hode og kropp, siden smellet og skuddene som for en stund forandret alt.

Frodos «quest», å få tilintetgjort ringen, ble med ett som en ytterst bisarr parallell til det uhyrlige tankesettet til ham hvis handlinger har rystet alle mennesker. Tenkte han slik? Var det han som bekjempet ondskapen? Ville alt falle sammen hvis han ikke bega seg ut på en lignende reise? Snudde han virkelig verden så fundamentalt på hodet?

Jeg klarte ikke å se mer på filmen. Jeg fiklet heller frem – så diskré som mulig – mobiltelefonen for å få med meg de siste oppdateringene. Sjekket Facebook-siden. Tankene vandret av sted igjen. Så sovnet jeg. Ti minutter før filmen var over, rykket gutten meg i armen og sa, «pappa, du har sovet i over en time». Jeg så opp på ham. Han smilte fornøyd. Jeg ga ham en klem. Som varte, og varte. Den varer ennå.

VG 27/07-11

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00