Hele Norges Åge

Men holder de, sangene hans?
Levva livet

Det kokte alltid i lille Steinkjer når trubaduren «Smiley» gjestet skjenkestuen Zara (ja, med Z) og planket Åge Aleksandersens «Min dag i dag».
Da sto byens håpefulle på bordene – med masse innabords – og gaulet med av full hals. Vi som prøvde å være kule trakk forsiktig på skuldrene av spetakkelet, men siden alle de fine damene lot seg rive med av stemningen, fant vi det opportunt å skjule vår forakt for galskapen.

Trønderne elsker n’Åge. Iallfall virker det slik sett med hovedstadsblikket. Man ser gjerne for seg bildet av en joggeskokledd gammelrocker på torvet i Trondheim foran et hav av allværsjakker. Stemningen er jovial, passe alvorlig, passe sosialdemokratisk. Han er vårres mainn, en stødig kamerat i regnet.

Etter hvert har han blitt hele nasjonens rockebestefar. Selv grånende rockepolitikonstabler respekterer ham nå. Han har klippekort i Dagsrevyen hver gang han har noe han vil formidle, og er fast inventar på alle slags veldedighetsarrangementer. Trønderrockens høvding er blitt et nasjonalklenodium, et fast og støttstående holdepunkt i disse omskiftelige tider.
Han skriver kjærlighetssanger («gardinan dainnse i måneskinn / og æ ligg å høre på pusten din»), samfunnskritiske sanger med religiøst tilsnitt («du ble kaillt terrorist, men va kun åtte år / Sabra, Shatila, eit verkandes sår») og rene festlåter («herregud for ein hærlig dag!»). Han er en allsidig kar.

Men er nå disse sangene hans gode nok til at han fortjener statusen som den norske Springsteen, eller hva han nå kalles på sine eldre dager? De er vel ikke det. Han har riktignok forfattet et par høyst anstendige verker. «Lys og Varme» er kanskje banal, men den har evergreen-kvalitetene som gjør den til en passende trall i så å si alle sammenhenger. Og «Levva Livet» har verselinjen som overgår alt som er skrevet på rockenorsk: «Æ syns at Reagan e ein tulling / og at vintern e for lang.»

Ellers er det langt mellom drammene, for å si det med språket til en annen trønderrocker, den fordringsløse sliteren Terje Tysland, som til forskjell fra sin høyst takserte gamle uvenn aldri vil få audiens hos Nasjonens Fremste.

Jeg kjenner en viss lyst til å si at jeg foretrekker Tysland fremfor n’Åge. Men, nei, det er å ta litt for hardt i.

Hans Petter Sjøli

VG 26/10

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00