Fløystøy

Dette er en tid for moderasjon.

Debatten om debatten ruller videre, og stadig mer marginale stemmer tilriver seg mer og mer oppmerksomhet.
Fra før har både obskure eksperter på xymfoniske transaksjoner i databaser, en og annen blogg-(red.) og oppsetsige Frp-backbenchere fått sette standarden, noe som har lokket representanter for partier som strengt tatt burde ha tilhørt «Andre»-kategorien ut på banen.

Felles for disse grupperingene er at de representerer miljøer som vanlige folk knapt har hørt om, men som, i kraft av sine evner til å lage støy, blir invitert hit og dit for å legge frem sine vidtgående påstander og synspunkter. På denne måten bidrar både meningsformidlerne, altså vi i mediene, og de majuskelsnakkende på fløyene til å spolere en av vår tids viktigste samfunnsdebatter: Utfordringene ved det nye og uvendbart flerkulturelle Norge.

Denne debatten bedret seg kraftig utover på 2000-tallet. Fra å ha vært et minefelt der knapt noen innenfor ytterlighetene våget seg inn på av frykt for å bli plassert i ubehagelig selskap, åpnet feltet seg gradvis.
Seriøse aktører med beslutningsmakt valgte å overse de stempelhissige og oppførte seg som politikere og samfunnsdebattanter skal, nemlig ved å ta folks bekymringer og livsutfordringer på alvor og utvikle relevant politikk deretter.

Det mye omtalte Brochmann-utvalget var et direkte resultat av en modnet debatt, som i de siste årene har tiltrukket seg moderate og løsningsorienterte deltagere som ignorerer indignasjons- og krenkelseshysteriet som preget feltet i altfor mange år.

Statsministerens prisverdige håp om at den avsindige terroren må møtes med mer åpenhet og mer demokrati betyr ikke å åpne alle slusene og la relevanskriteriet seile sin egen sjø. Det paradoksale i debatten om debatten er at de som sterkest har advart mot forråelse av debattklimaet bidrar til det samme nå. Om en islamist hadde stått bak terroren den 22. juli, ville grupperingene på motsatt fløy latt de fleste hemninger fare, og resultatet kunne blitt temmelig ubehagelig. Vi skal og må ha en levende og stridslysten debatt i et liberalt demokrati som Norge, men lar vi de marginale fløyene bestemme ansatsen, blir det videre ordskiftet rikere på støy enn på innsikt.

VG 07/12 -11

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1 kommentar

  1. Den 11. septemper og Den 22. juli minner en om en tvang og om en avvisning?

    Samtidig ønsker en ikke en tvang samtidig avviser en en.

    Nettopp en tid for å snakke sammen liksom å lese hverandre.

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Zohre - 7. desember, 2011 at 15:37

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00