Vår europeiske drøm

Václav Havel minnet oss om de historiske og moralske dimensjonene ved det europeiske prosjektet.

Hans Petter Sjøli, Akkurat Nå

Tre dager etter at den intellektuelle springfloen Christopher Hitchens la ned pennen for godt, var det tid for Tsjekkias store demokrat og dikter Václav Havel til å sjekke ut av Historien. De bør begge være forbilder for alle tenkende mennesker, ikke minst i vår kriserammede verdensdel. For å sitere den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash: «Havel var ikke bare en europeer; han var en europeer som med sin veltalende dikterstemme og med autoriteten til en tidligere politisk fange minnet oss om de historiske og moralske dimensjonene ved det europeiske prosjektet.»

Anstendighet
Se, det er et perspektiv som er blitt borte i all hurlumheien om eurokrisen, fransk-britiske småligheter, teknokratiske nødløsninger og norsk være-for-oss-selv-mentalitet. For er det én ting som preget bestrebelsene for å bygge et forent Europa, så er det redselen for at kontinentet igjen skal rives i fillebiter av krig og elendighet som følge av nasjonalistiske spenninger og ideologisk galskap. Tanken om europeisk samling, fra Kull- og stålunionen til Lisboatraktaten, ble til gjennom den enkle, men avgjørende innsikten om at land som handler med hverandre ikke går til krig mot hverandre. Og skal demokratiet – enda et bolverk mot krig – kunne blomstre, må det knyttes til handel, åpne grenser og fellesskap på tvers av nasjonale særinteresser.

Dette er grunnlaget for ideen om europeisk samling, og det lå bak Václav Havels innsats for det tsjekkiske og slovakiske folkets frigjøring fra kommunismens åk, og for hans senere virke som president. Som hans tidligere rådgiver og nåværende direktør ved New York-universitetet i Praha, Jiri Pehe, skriver i en nekrolog: «Mange spør seg om hva som gjorde Havel til en eksepsjonell leder. Svaret er enkelt: Anstendighet.»

Det er det den videre debatten om det europeiske prosjektet bør preges av: Anstendighet. Og, la meg legge til, historisk bevissthet. Dessverre er det ikke denne grunnleggende og dypt alvorlige forståelsen av prosjektets moralske dimensjon som preger europeiske ledere for tiden. Garton Ash fortsetter: «Ser man på rotet som preger prosjektet i dag, kan man bare rope: ‘Havel! Europa trenger deg.’»

Oppdrift
For det er ikke til å legge skjul på at dagens EU befinner seg et sted godt nedenom det kritiske punkt. Euroen har havnet i den krisesituasjonen svært mange økonomer og analytikere hevdet måtte skje, men dette EUs største og mest gjennomgripende prosjekt lar seg ikke demontere uten vidtrekkende konsekvenser for hele unionen. Dette skjønner det umake tospannet for tiden kalt – ikke uten sarkastisk snert – «Merkozy». EU er et dynamisk system der oppdrift og utvikling er avgjørende. Stillstand og endog tilbakegang er særdeles utfordrende for et prosjekt som er langt mer hjerne- enn hjertestyrt. En pessimist vil si: Ryker euroen, ryker EU.

Men like ille som gjeldskrisen og den strukturelt haltende fellesvalutaen, er den økonomiske stillstanden som preger så å si hele EU-området, ikke bare eurosonen. Storbritannia går mot ny resesjon og økonomer hevder at øyriket levestandardmessig er satt et tiår tilbake. Finansøkonomiens dominans og manglende innovasjon og konkurransedyktighet har gjort landene ekstremt sårbare, og arbeidsledigheten stiger, og med den ser vi økende sosiale uroligheter med rasistiske over- og undertoner.

Suksessen EU
Men løsningen på problemene, både de politiske og de økonomiske, er ikke å skru klokken tilbake til tiden før Europa ble et sted for samling, ikke deling. Til det er landene altfor viklet inn i hverandre, økonomisk, sosialt og politisk, og er altfor avhengige av overnasjonale løsninger, for eksempel på klimaområdet. Dessuten: EU har tross det siste årets nedsmelting vært en nærmest uvirkelig suksess. Innlemmelsen av de nyss frigjorte diktaturene i Sør-Europas randsonder på 1980- tallet og utvidelsen østover på 2000-tallet har bidratt sterkt til å konsolidere demokratiet i disse landene, og millioner av europeere lever i dag i frie samfunn – ikke i kontroll- og undertrykkelsessamfunn av rød eller brun type.

Det er en fortelling som står seg like sterkt i dag som før politikere med blikket stivt festet på gallupene unnlot å handle i tide og gjelden hopet seg opp .

Václav Havel var en varm tilhenger av europeisk integrasjon og han hamret inn et budskap om at politikk handler om å angi en retning, men uten ideologiske skylapper eller tro på at ideene er den sanne virkelighet. Det handler om kritisk realisme og pragmatisk nøkternhet. En «idealisme uten illusjoner», som John F. Kennedy formulerte det.

Vise lederskap
Selv sa Havel, på ganske dristig vis: «Jeg er overbevist om at hensikten med politikk ikke består i å oppfylle kortsiktige ønsker. En politiker bør søke å vinne folk over til sine egne ideer, selv når de er upopulære. Politikk må handle om å overbevise velgerne om at politikeren erkjenner eller forstår noen ting bedre enn de selv gjør, og at de av denne grunn bør stemme på ham.»

Et famlende og vaklende Europa trenger et troverdig og rasjonelt ikke-populistisk program; det er lærdommen fra en av vår tids største ledere, den beskjedne, mumlende og anti-totalitære storrøykeren fra Praha.

VG 20/12-2011

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00